I natt kom det 20 cm snø, og natt til i går var det ned i 13 kuldegrader.  Da ble telen så tykk at det ikke lenger var mulig å pløye. Heldigvis var vi ferdige med å spre den komposterte tallen og få pløyd ned den.
Tidligere har vi kjørt ut all tallen rett fra fjøset og pløyd den ned i våronna. Dette gir noe utsatt såing og med de våte somrene vi har hatt de senere årene ser det ut til at den tallen som er spredd om våren gir dårlig effekt. Den beste avlingen i år hadde vi på byggåkeren og der spredde vi og pløyde ned tallegjødsla i fjor høst.
Derfor gjorde vi en utprøving i år. Den tallen som ikke ble spredd i våronna kjørte vi ut i  juni og la på jorde for kompostering. Det skjer en meget effektiv omdanning. På grunn av mye regn dekket vi til komposten med plast etter 1,5 måneds tid. Da var temperaturen i komposten begynt å gå ned. På bildene under ser dere komposthaugen med plast og ferdig komost med masse mark.

 

 

 

Når man bruker lesseapparatet på traktoren til å fylle opp møkk-sprederen er det viktig å ha god vekt  bak på traktoren. Her har jeg på plogen. Den er tung. Grunnen til dette er at framakslingen på en vanlig traktor den er lagret opp på midten. Dermed kana traktoren velte veldig lett når det er mye vekt på lesseapparatet og lite bak.

 

 

 

I og med at vi har vært usikre på hva som er det beste opplegget  for spredning av talle tok vi kontakt med Norsk landbruksrådgivning og spurte om de var interessert i å legge et forsøksfelt hos oss med dette. Og de ville de gjerne. Øko-veileder Malin Teigen (Tidligere økostudent fra  Blæstad) laget forsøksplan og vi anla feltet i fredag før helgen. Vi har da 5 varianter som skal sammenlignes: Fersk talle spredd høst og høstpløyd, Kompostert talle spredd høst og høstpløyd, Fersk talle spredd vår og  vårpløyd, Kompostert  talle som ligger vinteren over uten plast vårspredd og vårpløyd, og Kompostert talle som ligger vinteren over med plast vårspredd og vårpløyd. All talle og kompost tas det analyser av for å finne mengde plantenæringsstoffer. På bildet under der vi  Malin og Morten fra landbruksrådgivinga når de veier opp talle. (Morten har også gått på Blæstad)  Neste bilde viser rutene med fersk talle og kompost ferdig spredd og klare for pløying.

 

 

 

 

Vi lager eget kraftfof av bygget vi dyrker. På bildet under ser dere traktor med krossemaskinen. Denne knuser kornet mellom to valser og sender det opp i lager ved fjøser. Det er viktig at alle korn blir klemt/knust. Hele korn går tvers gjennom alle de 5 kumagene, til ingen nytte. Nå bruker vi 2 deler krosset bygg og 1 del kjøpt kraftfor - Natura drøv 16.

 

Det ble litt hektisk med siste pløinga før kulda satte inn. Jeg hadde tenkt å ta flere bilder, men det ble bare dette ene tatt ovenfra traktorhytta. Her ser vi ned på den fremre veltefjøla som snur den fremre jord/torv-raden. Legg merket til hvordan forplogen og skumskjæret skjærer av hver sin del av hjørnet på torva. Når torva da blir snudd vil det gras og ugras bli godt gjemt.

 

 

 

 

 

I dag har jeg kjørt spredd 100 tonn kompostert talle for en nabo. Det er den kornbonden som vi henter strøhalm hos. Han hadde noen områder med lite liv i jorda som han sier, og har derfor fått talle fra en nabo som har masse ammekuer. Det har nå regnet en del og i natt kommer det mer. Tror det er best å utsette resten av møkk-kjøringa og pløyinga hjemme til over helgen da det er spådd tørrere vær.

 

Da er vi i gang med høstens vakreste - nemlig møkk-kjøring. Her ser dere den lille røde New Holland traktoren vår med Bellarus 8 tonns fastgjødselspreder. Traktoren er ypperlig til slikt arbeid da den har store dekk, veier bare 3 tonn, men motoren er skrudd opp slik at den yter 100 hestekrefter på kraftuttaket. Da males tallen effektivt opp og spres fint. Nå om høsten er det kaldere i lufta, men vi sørger for å pløye ned møkka for det har gått et halvt døgn. På bildet ser dere arealet som er pløyd litt bakenfor traktoren. 

 

 

Først har vi nå tatt ut det som er av talle i fjøset. Bruker traverskrana å lesse med. På bildet under har jeg tatt løs et hiv med talle og dette løftes så over i vogna som dere ser bak krankloa:

 



Her har jeg forsøkt å ta et bilde som viser hvordan møkk-sprederen er in action. Da måtte jeg sette traktoren i krabbegir og la den kjøre sjøl mens jeg gikk ut for å ta bildet. Ikke helt etter forskriftene, men det gikk greit. Hvis møkka er fordelt godt i vogna jobber alle de fire kastevalsene godt og da sprer vogna ca 8 meter bredt. Ytterst blir det sjølsagt tynnere enn mot midten. Derfor kjører jeg med en par meters overlapping. Netto spredebredde blir dermed ca 5 meter.

 

 

Før helgen gjorde vi klart til å ta inn ungdyra for vinteren. Første etappe ble å slippe sammen kvigene og kastratene. Da må det fightes litt om den nye rangordningen.  Bildet over viser gjengen når de roet seg etter en times tid. Dampen står av dem i formiddagssola.

På bildet under har vi fått ungdyra inn. Kvigene og kastratene er nå ca 1,5 år gamle. Årets kalver som eca 0,5 år går også sammen med disse.

Kalvene har det fint i beitet. Her får de dagens rasjon av kraftfor. De er i godt hold og har fått vinterpels. Beitet gir ikke nok for nå lenger, så vi gir dem silo en en egen forhekk. Når vi gir dem kraftfor passer vi på å se over at alt er bra med dem og klappe på alle. Dette siste er viktig for å venne dem til folk. På bildet under er det klapping på gang. En trivelig stund i hverdagen for folk og dyr.

 

 

Kastratene er også ute på beite fortsatt. Som dere ser av bildet under får kastratene silo i forhekken mot jordekanten bak dyra. Grunnen til at vi kastrerer oksene er at kastratene vokser greit uten mye kraftfor og de er så snille og rolige at de kan gå sammen med kviger og kalver i fjøset. I tillegg er de enkle å ha med å gjøre på beite. Okser kan ikke gå på beite med vanlig gjerde når de er over et år gamle. Det går fint med kastrater og dermed får vi 4 måneder med nesten gratis foring i deres andre sommer.

 

Kuene og kvigene er nå inne i fjøset og koser seg i halmsenga (tallen)