Rullering av korn på tørka

I går var tiden kommet til å rullere bygget på tørka. På en bingetørke vil alltid det øverste laget være mest fuktig. Kornet tørker nedenfra. Derfor må kornet rulleres. På bingetørke er det vanlig, men litt tungvint å bruke en kraftig drill med skrue. Bildene under viser slik redskap og undertegnede med forskriftmessig gassmaske for å ta vare på enge lunger. Det blir jo litt støv når man driver i kornbingen.

 

Korntørka har en vifte som tar inn luft fra solsiden av låven. Jo varmere luft jo bedre tørkeeffekt. Lufta blåses innover i en kanal og går herfra inn utt over gulvet og opp i kornet gjennom hullplater. Bildene under viser vifta i luftinntaket til venstreog kornbingen med luftkanalen til høyre.



 

 

Justering av foring med krossa bygg
I forrige uke så vi at mjølkeleveransen gikk ned fra 320 liter pr dag til 290. Under ser dere veielappene fra melkebilen. Øverst til høyre ser dere lappen fra mandag 10/9. Da var det mjølk for 3 dager. Onsdag - øverst til venstre var 2 dagers mjølk og den var nede på 290 liter pr dag. Det er et klart signal til oss om at høsten har redusert kvaliteten på beitene. Vi har høyere mjølkekvote i år enn i fjor og i mai måtte vi slakte ei god ku på grunn av spenetråkk. Vi må holde ytelsen oppe så godt som mulig for å fylle kvota før jul. Dermed krosset vi et tonn av årets byggavling og blander det nå i forholdet 1/1 med Natura drøv vanlig øko kraftfor, og gir 2 foreneheter mer pr dag pr ku av denne blandingen enn vi tidligere gjorde med bare kraftfor. Dermed er kraftfortildelingen tilpasset at kuene tar opp 8 forenheter grovfor pr dag med beite og silo, mot 10 forenheter tidligere i sommer. Dette ga umiddelbar effekt. Som dere ser var leveransen fredag 14/9 på 320 liter pr dag og mandag 17/9 var vi oppe på 332 liter pr dag. På veielappen til venstre ser dere også resultatene av forrige kvalitetsanalyse av tankmjølka. Disse tallene får vi også direkte på mobiltelefon fra meieriet.

Bildet under viser opplegget for blanding av krosset bygg og kraftfor. Kraftforet er i siloen over. Dere ser tømmeluka for kraftforsiloen midt i bildet. Herfra slipper vi ned kraftforet i trillebåra og blander med lik mengde kross som ligger i bingen rett fram her.

Lørdag ettermiddag hadde halmen tørket godt ovenfra i radene, men med regnmengdene vi fikk i forrige uke var det fortsatt fuktig og stedvis vått i nedre del av radene. Dermed må radene snus med en sidevenderive. Slik ser det ut:

Søndag var det veldig fint vær. Kjersti kjørte traktoren ovenfor med riva og lå da en 3-4 timer foran meg som kom med pressa og laget bunter. Vi har fått det nødvendige tilleggsutstyret til rundballepressa, så nå fungerer den kjemepfint med plast. Kjempebra. Det blir fine bunter:

Mens Kjersti og jeg drev med halmen kjørte yngste sønnen vår grubb på arealet der vi hadde kornet. Grubben ser dere nedenfor. Med denne river man opp jorda i de øverste 10-15 cm. Det er særlig rotugras man tar med slik høstharving. Ugras rives løs og tørker ut, eller det forsøker å vokse til igjen. Dermed bruker røttene opp opplagsnæringen sin. Med en harving til og sen høstpløying vil det tære godt på rotugraset - særlig kveka. På vårt areal var det lite ugras unntatt på  to mindre områder, men det er et godt forebyggende tiltak.

I løpet av i går ettermiddag og i dag tidlig har det kommet 13 mm regn. Vi har nå halm liggende på ca 200 daa. Håper på skikkelig godt vær i helgen. Da kan vi kanskje presse søndag. Halmen har enda ikke ligget lenger enn at det ikke er nødvendig å vende på  den for å få tørk.
En venn av oss i løten har mye hvete. Han har fått tresket 70 daa og har igjen 950. Det er verre.
Vi fikk i dag analyseresultatene for mjølkekvalitet ved siste levering. Den viser god kvalilitet på alt. Proteinprosent på 3,4 og det er bra, men celletallet var for høyt: 230 og det bør ikke være over 170 i snitt over 6 uker. Dermed tok vi schalm-test av mjølka på de kuene vi har mistanke om kunne ha høyt celletall. Bilde av testing under. Ingen av de vi trodde kunne ha det ga utslag. Dermed må vi teste alle kuene i kveld.

I går slapp vi kuene på gjenvekst av en 2. års eng. Denne skal pløyes i høst, så da kan de gnage den ned uten at det skader. Bildet er fra i dag tidlig og viser at det har vært frost i natt. Lengre netter og frost setter i gang gras- og kløverplantenes herding for vinteren. Fra de første kalde nettene til i oktober bør eng som skal produsere neste år få stå i fred. Når kuene eter frossent gras blir møkka løs.

 

I dag transporterte vi kastratene hjem fra sommerbeite. Lokker dem inn i en binge av grinder og så videre opp på vogna.

 

Kuene og kvigene ble drektighetstestet i dag. Det gjør inseminøren. Kuene tar vi inn i mjølkestallen. Bildet under viser inseminøren som drektighetstester en av kuene. Han har på seg en lang hanske og tar hånden inn endetarmen. Her kjenner han på livmora/børen om det er kalv. Vi var sikre på at ei ku ikke hadde tatt seg etter insemineringen, og mistanke om en annen. Det stemte. Av 17 kuer og 6 kviger var alle drektige unntatt de to kuene.

 

Kvigene er ikke vant til å gå inn i mjølkestallen enda, så de fanger vi med lassopatent og binder dem til en forhekk i fjøset. Bildet under til vestre viser 2 kviger bundet til forhekken i fjøset. Bildet under til høyre viser lassoptatenten; en 4 meter lang pinne med spiker til å feste tauløkka. Utmerket til å fange enkeltdyr i løsrdriftfjøs.

Mandag og tirsdag har vært kontordager innimellom kustell. I dag har vi begynt å kjøre hjem halmbunter:

Heldighvis har det ikke kommet mer enn 4 mm regn i går og i dag. Hvis det ikke kommer noe særlig i kveld blir det halmpressing og hjemkjøring for fullt i morgen. Vi har berget 160 bunder nå og skal ha ca 400. Opptelling av høstet avling viser at det er noe mindre grovfor høstet i år enn normalt. Forklaringen er nok en kjølig vår og kjølig og regnfull juli. Bygget var årets beste på Høgholen.

Det kom 2 mm forsiktig regn mellom 7 og 8 i dag tidlig, og sola kom ikke gjennom skyene før etter 12. Dermed ble det god tid til lang søndagsfrokost, og ettersyn og smøring av pressa. Kl 15 var halmen tørr nok for pressing. Fikk laget fine bunter med plast i stedet for nett. Fikk presset snaue hundre bunter før det slo seg i 21-tida.
Som regel må halmen ha minst et døgn med solrikt vær etter tresking for å bli helt tørr. Hvis halmen ikke er tørr blir det mugg i buntene og det er ikke bra hverken for folk eller dyr i fjøset.
Alt går bra i med dyra. Ei ku har hatt litt slintrer i mjølka og scalmtesten viste litt høyt celletall i en spene fredag kveld. Vi har mjølket denne spena 5 ganger i døgnet lørdag, og massert jurdelen med peppermyntesalve. Nå er kua frisk. Her et bilde fra kveldsstellet i kveld.

I dag ble vi ferdige med pressing av 2. slått gras. 5 mm regn torsdag kveld førte til at vi ikke kunne begynne pressing av graset vi slo på tirsdag kveld  og onsdag, før fredag ettermiddag. 5 mm er så mye at gras-strengen blir gjennomvåt og selv med veldig godt tørkevær blir ikke graset helt uten vanndråper.
I ettermiddag begynte vi på halmpressing. Vi bruker ca 400 bunter med tørr halm som strø i fjøset. Halmen henter vi hos en dyktig kornprodusent. Han driver konvensjonelt, men det er tillatt å bruke  halmen som strø. For at et tallefjøs skal være økonomisk er man avhengig av å ha kort transport på halmen. I 21-tiden kom nattedoggen slik at pressinga måtte avsluttes.
Det var sol og brukbar varme mellom kl 14 og 16 i dag, så da kjørte vi vifta på korntørka. Vi må å få vannprosenten ned på ca 15 for at kornet skal være lagringsdyktig.
Bildet under er fra halmpressinga. Som bildet viser var det en del skyer med regnbyger rundt oss. Det kom litt regn etterhvert, så da ble det en times kaffepause før det var  tørt nok til å fortsette.

I dag tresket vi byggåkeren. 2-rads bygg av sorten Fairytale. Naboen som tresket for oss var imponert over åkeren. Gjødsling: 4 tonn talle pr daa pløyd ned i fjor oktober. Forkultur 2. års eng med 50 % rødkløver.

Det ble ca 480 kg bygg pr daa og vannprosenten på snaue 18. Måleapparatet for vannprosent ser dere her:

 Når bygg er treskemodent løsner snerpet lett fra kornet og kornet lett fra akset. Ved vannprosent under 20 kan man ikke knipe av kornet med neglen. Du må bruke tennene.

Vi har en enkel kaldlufttørke med plass til drøye 20 tonn. Enkelt og billig, men ikke særlig profft. Tipper lasset rett i denne fra låvebrua.

Her ser dere resultatet av dårlig pløying: Ugras. Det som skjedde her var at det satte seg en sten i plogen slik at den løftet seg og ikke pløyde 8-10 meter før jeg la merke til det:

Onsdag 5. september startet med fjøsstell som vanlig, men der er jeg heldig i og med at Kjersti tar det meste av melkingen.
Jeg slo gras til kuene med forhøster. Vogna kjøres ut på jordet der de går om dagen. Dette kalles direktehøsting. Nedenfor ser dere vogna på jordet.

 

Vi kjøpte  ny rundballepresse i sommer. Denne skal kunne legge på enten plast eller nett. Plastbindingen har vi ikke fått til, så her jobber vi med klargjøring for dette. En tidligere Blæstad-student Geir Egil Gjermunds som er selger på AK-maskin i Stange er med.

 

 

 Vi fikk pressa til å ta plasten, men plasten  strammet litt for lite. Derfor ikke helt fornøyd enda. Dette er absolutt en del av bondens  hverdag: Maskiner som ikke helt funker som de skal. På bildet under driver Kjersti å lesser halmbuntene på henger for å kjøre de hjem.

 

Ettermiddagen gikk til å slå 70 daa gras. Bildene under viser god øko 2. slått og bildet til høyre er utsikta  fra traktorhytta når det ble litt måneskinnsbonde-arbeid på slutten av dagen. Men NB: Det er utrolig kjempe mega trivelig å være bonde når det endelig er godt vær og gode værmeldinger for ei hel uke.

Hei Øko nettstudenter.
Det var en kjempeinspirerende startsamling. Vel hjemme tenkte jeg at hva med å skrive en liten blogg fra gården vår og det som skjer her utover høsten.  Kanskje det kan gi dere noen knagger å henge undervisningen på.
Tirsdag kveld 4/9:
Hentet slåmaskina som vi eier sammen med to andre gårdbrukere og begynte med å slå et jorde med vassjuke partier.
Første bilde viser en litt dårlig avling av 2. slått, men med typisk mye kløver for en øko eng:

Bildet under er fra et område med meget dårlig avling. Men man må jo pusse over.

Et ugras som kan bli et stort problem i eng er  høymole. Plantea på neste bilde er grønn i frøtoppen. Dermed er ikke frøene spiredyktige enda og det er greit å slå den. Hvis toppen har blitt rødbrun eller brun bør plante lukes vekk før slått for å unngå å få spiredyktige frø inn i avlinga som så blir med ut på jordet med møkka til våren.