Nå er vi i gang med et større grøfteprosjekt sammen med flere naboer. En hovedledning som leder vann vekk fra flere jorder og hus måtte reparereres. Med forbedret hovedledning ble det mulig å grøfte ut våte partier på 3 jorder. Bildet nedenfor viser den siste av tre kummer som vi har satt ned i forbindelse med hovedledningen. Betonrøret nederst i bildet er utløpet. Plastrører i overkant er et drensrør fra et hus. De to grøfterørene til høyre er drenering. Vi skal inn med 6 drensrør på høyre side. Neste år skal det grøftes 4 rør inn på venstre side. Vi kjører flest mulig grøfterør helt inn i kummen. Dette for å kunne spyle rørene. I vårt område er det nemlig fare for jernutfelleing i rørene og da må de spyles for å holdes åpne.

Han som graver for oss har en 8 tonns gravemaskin. Det passer fint når grøftene er 1-1,5 meter dype. Ved dypere grøfter bør man opp i størrelse på gravemaskina.

Der det er flatt terreng er det viktig å bruke minst mulig fall på rørene. Vi bruker 4 promille dvs. 4 cm på 10 meter. Den beste måten å få til det på er å bruke laser. Laseren settes opp der grøfta starter og laserstrålen stilles på 4 promille helling. På bildet under ser dere mottakeren for laserstålen. Mottakeren piper når den er i strålen.

Den som går i grøfta sjekker fallet, jevner med spade og legger rørene på plass. Rørene skal så dekkes med flis. Dette fungerer som filter. Over rørene med flis måkes det så på 10-20 cm med løs jord. Dette gjøres for at rørene ikke skal løftes opp hvis det kommer vann i grøfta og for at gravemaskina kan fylle raskere igjen grøftene. det er nemlig helt avgjørende at det ikke kommer stener direkte på rørene. Stener rett over rørene vil klemme dem flate.

Når man grøfter får man alltid påminnelser om hvor arbeidssomme folk var før i tiden. Vi kommer stadig over gamle grøfter fra den gang man grov grøfter for hånd. Før de hadde betongrør eller plast som vi bruker nå, fylte de enten grøftene med sten, eller de laget rør av planker (kalles trelur på Hedemarken)). Når man kommer inn på slike kan det komme mye vann. På bildet under ser dere vannspruten som står ut fra en slik gammel trelur. Det kom så mye vann herfra at vi fikk det travelt med å demme opp vannet så at det ikke rant oppover i den delen av grøfta hvor vi ikke hadde lagt rør. Hvis det kommer mye vann før man har lagt ned rørene blir det problemer med at bunnen på grøfta kan bli løs, og det er vanskelig å få lagt rørene riktig, og flisa renner unna.

I natt kom det 20 cm snø, og natt til i går var det ned i 13 kuldegrader.  Da ble telen så tykk at det ikke lenger var mulig å pløye. Heldigvis var vi ferdige med å spre den komposterte tallen og få pløyd ned den.
Tidligere har vi kjørt ut all tallen rett fra fjøset og pløyd den ned i våronna. Dette gir noe utsatt såing og med de våte somrene vi har hatt de senere årene ser det ut til at den tallen som er spredd om våren gir dårlig effekt. Den beste avlingen i år hadde vi på byggåkeren og der spredde vi og pløyde ned tallegjødsla i fjor høst.
Derfor gjorde vi en utprøving i år. Den tallen som ikke ble spredd i våronna kjørte vi ut i  juni og la på jorde for kompostering. Det skjer en meget effektiv omdanning. På grunn av mye regn dekket vi til komposten med plast etter 1,5 måneds tid. Da var temperaturen i komposten begynt å gå ned. På bildene under ser dere komposthaugen med plast og ferdig komost med masse mark.

 

 

 

Når man bruker lesseapparatet på traktoren til å fylle opp møkk-sprederen er det viktig å ha god vekt  bak på traktoren. Her har jeg på plogen. Den er tung. Grunnen til dette er at framakslingen på en vanlig traktor den er lagret opp på midten. Dermed kana traktoren velte veldig lett når det er mye vekt på lesseapparatet og lite bak.

 

 

 

I og med at vi har vært usikre på hva som er det beste opplegget  for spredning av talle tok vi kontakt med Norsk landbruksrådgivning og spurte om de var interessert i å legge et forsøksfelt hos oss med dette. Og de ville de gjerne. Øko-veileder Malin Teigen (Tidligere økostudent fra  Blæstad) laget forsøksplan og vi anla feltet i fredag før helgen. Vi har da 5 varianter som skal sammenlignes: Fersk talle spredd høst og høstpløyd, Kompostert talle spredd høst og høstpløyd, Fersk talle spredd vår og  vårpløyd, Kompostert  talle som ligger vinteren over uten plast vårspredd og vårpløyd, og Kompostert talle som ligger vinteren over med plast vårspredd og vårpløyd. All talle og kompost tas det analyser av for å finne mengde plantenæringsstoffer. På bildet under der vi  Malin og Morten fra landbruksrådgivinga når de veier opp talle. (Morten har også gått på Blæstad)  Neste bilde viser rutene med fersk talle og kompost ferdig spredd og klare for pløying.

 

 

 

 

Vi lager eget kraftfof av bygget vi dyrker. På bildet under ser dere traktor med krossemaskinen. Denne knuser kornet mellom to valser og sender det opp i lager ved fjøser. Det er viktig at alle korn blir klemt/knust. Hele korn går tvers gjennom alle de 5 kumagene, til ingen nytte. Nå bruker vi 2 deler krosset bygg og 1 del kjøpt kraftfor - Natura drøv 16.

 

Det ble litt hektisk med siste pløinga før kulda satte inn. Jeg hadde tenkt å ta flere bilder, men det ble bare dette ene tatt ovenfra traktorhytta. Her ser vi ned på den fremre veltefjøla som snur den fremre jord/torv-raden. Legg merket til hvordan forplogen og skumskjæret skjærer av hver sin del av hjørnet på torva. Når torva da blir snudd vil det gras og ugras bli godt gjemt.

 

 

 

 

 

I dag har jeg kjørt spredd 100 tonn kompostert talle for en nabo. Det er den kornbonden som vi henter strøhalm hos. Han hadde noen områder med lite liv i jorda som han sier, og har derfor fått talle fra en nabo som har masse ammekuer. Det har nå regnet en del og i natt kommer det mer. Tror det er best å utsette resten av møkk-kjøringa og pløyinga hjemme til over helgen da det er spådd tørrere vær.

 

Da er vi i gang med høstens vakreste - nemlig møkk-kjøring. Her ser dere den lille røde New Holland traktoren vår med Bellarus 8 tonns fastgjødselspreder. Traktoren er ypperlig til slikt arbeid da den har store dekk, veier bare 3 tonn, men motoren er skrudd opp slik at den yter 100 hestekrefter på kraftuttaket. Da males tallen effektivt opp og spres fint. Nå om høsten er det kaldere i lufta, men vi sørger for å pløye ned møkka for det har gått et halvt døgn. På bildet ser dere arealet som er pløyd litt bakenfor traktoren. 

 

 

Først har vi nå tatt ut det som er av talle i fjøset. Bruker traverskrana å lesse med. På bildet under har jeg tatt løs et hiv med talle og dette løftes så over i vogna som dere ser bak krankloa:

 



Her har jeg forsøkt å ta et bilde som viser hvordan møkk-sprederen er in action. Da måtte jeg sette traktoren i krabbegir og la den kjøre sjøl mens jeg gikk ut for å ta bildet. Ikke helt etter forskriftene, men det gikk greit. Hvis møkka er fordelt godt i vogna jobber alle de fire kastevalsene godt og da sprer vogna ca 8 meter bredt. Ytterst blir det sjølsagt tynnere enn mot midten. Derfor kjører jeg med en par meters overlapping. Netto spredebredde blir dermed ca 5 meter.

 

 

Før helgen gjorde vi klart til å ta inn ungdyra for vinteren. Første etappe ble å slippe sammen kvigene og kastratene. Da må det fightes litt om den nye rangordningen.  Bildet over viser gjengen når de roet seg etter en times tid. Dampen står av dem i formiddagssola.

På bildet under har vi fått ungdyra inn. Kvigene og kastratene er nå ca 1,5 år gamle. Årets kalver som eca 0,5 år går også sammen med disse.

Kalvene har det fint i beitet. Her får de dagens rasjon av kraftfor. De er i godt hold og har fått vinterpels. Beitet gir ikke nok for nå lenger, så vi gir dem silo en en egen forhekk. Når vi gir dem kraftfor passer vi på å se over at alt er bra med dem og klappe på alle. Dette siste er viktig for å venne dem til folk. På bildet under er det klapping på gang. En trivelig stund i hverdagen for folk og dyr.

 

 

Kastratene er også ute på beite fortsatt. Som dere ser av bildet under får kastratene silo i forhekken mot jordekanten bak dyra. Grunnen til at vi kastrerer oksene er at kastratene vokser greit uten mye kraftfor og de er så snille og rolige at de kan gå sammen med kviger og kalver i fjøset. I tillegg er de enkle å ha med å gjøre på beite. Okser kan ikke gå på beite med vanlig gjerde når de er over et år gamle. Det går fint med kastrater og dermed får vi 4 måneder med nesten gratis foring i deres andre sommer.

 

Kuene og kvigene er nå inne i fjøset og koser seg i halmsenga (tallen)

 

 



Rullering av korn på tørka

I går var tiden kommet til å rullere bygget på tørka. På en bingetørke vil alltid det øverste laget være mest fuktig. Kornet tørker nedenfra. Derfor må kornet rulleres. På bingetørke er det vanlig, men litt tungvint å bruke en kraftig drill med skrue. Bildene under viser slik redskap og undertegnede med forskriftmessig gassmaske for å ta vare på enge lunger. Det blir jo litt støv når man driver i kornbingen.

 

Korntørka har en vifte som tar inn luft fra solsiden av låven. Jo varmere luft jo bedre tørkeeffekt. Lufta blåses innover i en kanal og går herfra inn utt over gulvet og opp i kornet gjennom hullplater. Bildene under viser vifta i luftinntaket til venstreog kornbingen med luftkanalen til høyre.



 

 

Justering av foring med krossa bygg
I forrige uke så vi at mjølkeleveransen gikk ned fra 320 liter pr dag til 290. Under ser dere veielappene fra melkebilen. Øverst til høyre ser dere lappen fra mandag 10/9. Da var det mjølk for 3 dager. Onsdag - øverst til venstre var 2 dagers mjølk og den var nede på 290 liter pr dag. Det er et klart signal til oss om at høsten har redusert kvaliteten på beitene. Vi har høyere mjølkekvote i år enn i fjor og i mai måtte vi slakte ei god ku på grunn av spenetråkk. Vi må holde ytelsen oppe så godt som mulig for å fylle kvota før jul. Dermed krosset vi et tonn av årets byggavling og blander det nå i forholdet 1/1 med Natura drøv vanlig øko kraftfor, og gir 2 foreneheter mer pr dag pr ku av denne blandingen enn vi tidligere gjorde med bare kraftfor. Dermed er kraftfortildelingen tilpasset at kuene tar opp 8 forenheter grovfor pr dag med beite og silo, mot 10 forenheter tidligere i sommer. Dette ga umiddelbar effekt. Som dere ser var leveransen fredag 14/9 på 320 liter pr dag og mandag 17/9 var vi oppe på 332 liter pr dag. På veielappen til venstre ser dere også resultatene av forrige kvalitetsanalyse av tankmjølka. Disse tallene får vi også direkte på mobiltelefon fra meieriet.

Bildet under viser opplegget for blanding av krosset bygg og kraftfor. Kraftforet er i siloen over. Dere ser tømmeluka for kraftforsiloen midt i bildet. Herfra slipper vi ned kraftforet i trillebåra og blander med lik mengde kross som ligger i bingen rett fram her.

Lørdag ettermiddag hadde halmen tørket godt ovenfra i radene, men med regnmengdene vi fikk i forrige uke var det fortsatt fuktig og stedvis vått i nedre del av radene. Dermed må radene snus med en sidevenderive. Slik ser det ut:

Søndag var det veldig fint vær. Kjersti kjørte traktoren ovenfor med riva og lå da en 3-4 timer foran meg som kom med pressa og laget bunter. Vi har fått det nødvendige tilleggsutstyret til rundballepressa, så nå fungerer den kjemepfint med plast. Kjempebra. Det blir fine bunter:

Mens Kjersti og jeg drev med halmen kjørte yngste sønnen vår grubb på arealet der vi hadde kornet. Grubben ser dere nedenfor. Med denne river man opp jorda i de øverste 10-15 cm. Det er særlig rotugras man tar med slik høstharving. Ugras rives løs og tørker ut, eller det forsøker å vokse til igjen. Dermed bruker røttene opp opplagsnæringen sin. Med en harving til og sen høstpløying vil det tære godt på rotugraset - særlig kveka. På vårt areal var det lite ugras unntatt på  to mindre områder, men det er et godt forebyggende tiltak.

I løpet av i går ettermiddag og i dag tidlig har det kommet 13 mm regn. Vi har nå halm liggende på ca 200 daa. Håper på skikkelig godt vær i helgen. Da kan vi kanskje presse søndag. Halmen har enda ikke ligget lenger enn at det ikke er nødvendig å vende på  den for å få tørk.
En venn av oss i løten har mye hvete. Han har fått tresket 70 daa og har igjen 950. Det er verre.
Vi fikk i dag analyseresultatene for mjølkekvalitet ved siste levering. Den viser god kvalilitet på alt. Proteinprosent på 3,4 og det er bra, men celletallet var for høyt: 230 og det bør ikke være over 170 i snitt over 6 uker. Dermed tok vi schalm-test av mjølka på de kuene vi har mistanke om kunne ha høyt celletall. Bilde av testing under. Ingen av de vi trodde kunne ha det ga utslag. Dermed må vi teste alle kuene i kveld.

I går slapp vi kuene på gjenvekst av en 2. års eng. Denne skal pløyes i høst, så da kan de gnage den ned uten at det skader. Bildet er fra i dag tidlig og viser at det har vært frost i natt. Lengre netter og frost setter i gang gras- og kløverplantenes herding for vinteren. Fra de første kalde nettene til i oktober bør eng som skal produsere neste år få stå i fred. Når kuene eter frossent gras blir møkka løs.

 

I dag transporterte vi kastratene hjem fra sommerbeite. Lokker dem inn i en binge av grinder og så videre opp på vogna.

 

Kuene og kvigene ble drektighetstestet i dag. Det gjør inseminøren. Kuene tar vi inn i mjølkestallen. Bildet under viser inseminøren som drektighetstester en av kuene. Han har på seg en lang hanske og tar hånden inn endetarmen. Her kjenner han på livmora/børen om det er kalv. Vi var sikre på at ei ku ikke hadde tatt seg etter insemineringen, og mistanke om en annen. Det stemte. Av 17 kuer og 6 kviger var alle drektige unntatt de to kuene.

 

Kvigene er ikke vant til å gå inn i mjølkestallen enda, så de fanger vi med lassopatent og binder dem til en forhekk i fjøset. Bildet under til vestre viser 2 kviger bundet til forhekken i fjøset. Bildet under til høyre viser lassoptatenten; en 4 meter lang pinne med spiker til å feste tauløkka. Utmerket til å fange enkeltdyr i løsrdriftfjøs.

Mandag og tirsdag har vært kontordager innimellom kustell. I dag har vi begynt å kjøre hjem halmbunter:

Heldighvis har det ikke kommet mer enn 4 mm regn i går og i dag. Hvis det ikke kommer noe særlig i kveld blir det halmpressing og hjemkjøring for fullt i morgen. Vi har berget 160 bunder nå og skal ha ca 400. Opptelling av høstet avling viser at det er noe mindre grovfor høstet i år enn normalt. Forklaringen er nok en kjølig vår og kjølig og regnfull juli. Bygget var årets beste på Høgholen.

Det kom 2 mm forsiktig regn mellom 7 og 8 i dag tidlig, og sola kom ikke gjennom skyene før etter 12. Dermed ble det god tid til lang søndagsfrokost, og ettersyn og smøring av pressa. Kl 15 var halmen tørr nok for pressing. Fikk laget fine bunter med plast i stedet for nett. Fikk presset snaue hundre bunter før det slo seg i 21-tida.
Som regel må halmen ha minst et døgn med solrikt vær etter tresking for å bli helt tørr. Hvis halmen ikke er tørr blir det mugg i buntene og det er ikke bra hverken for folk eller dyr i fjøset.
Alt går bra i med dyra. Ei ku har hatt litt slintrer i mjølka og scalmtesten viste litt høyt celletall i en spene fredag kveld. Vi har mjølket denne spena 5 ganger i døgnet lørdag, og massert jurdelen med peppermyntesalve. Nå er kua frisk. Her et bilde fra kveldsstellet i kveld.

I dag ble vi ferdige med pressing av 2. slått gras. 5 mm regn torsdag kveld førte til at vi ikke kunne begynne pressing av graset vi slo på tirsdag kveld  og onsdag, før fredag ettermiddag. 5 mm er så mye at gras-strengen blir gjennomvåt og selv med veldig godt tørkevær blir ikke graset helt uten vanndråper.
I ettermiddag begynte vi på halmpressing. Vi bruker ca 400 bunter med tørr halm som strø i fjøset. Halmen henter vi hos en dyktig kornprodusent. Han driver konvensjonelt, men det er tillatt å bruke  halmen som strø. For at et tallefjøs skal være økonomisk er man avhengig av å ha kort transport på halmen. I 21-tiden kom nattedoggen slik at pressinga måtte avsluttes.
Det var sol og brukbar varme mellom kl 14 og 16 i dag, så da kjørte vi vifta på korntørka. Vi må å få vannprosenten ned på ca 15 for at kornet skal være lagringsdyktig.
Bildet under er fra halmpressinga. Som bildet viser var det en del skyer med regnbyger rundt oss. Det kom litt regn etterhvert, så da ble det en times kaffepause før det var  tørt nok til å fortsette.

I dag tresket vi byggåkeren. 2-rads bygg av sorten Fairytale. Naboen som tresket for oss var imponert over åkeren. Gjødsling: 4 tonn talle pr daa pløyd ned i fjor oktober. Forkultur 2. års eng med 50 % rødkløver.

Det ble ca 480 kg bygg pr daa og vannprosenten på snaue 18. Måleapparatet for vannprosent ser dere her:

 Når bygg er treskemodent løsner snerpet lett fra kornet og kornet lett fra akset. Ved vannprosent under 20 kan man ikke knipe av kornet med neglen. Du må bruke tennene.

Vi har en enkel kaldlufttørke med plass til drøye 20 tonn. Enkelt og billig, men ikke særlig profft. Tipper lasset rett i denne fra låvebrua.

Her ser dere resultatet av dårlig pløying: Ugras. Det som skjedde her var at det satte seg en sten i plogen slik at den løftet seg og ikke pløyde 8-10 meter før jeg la merke til det:

Onsdag 5. september startet med fjøsstell som vanlig, men der er jeg heldig i og med at Kjersti tar det meste av melkingen.
Jeg slo gras til kuene med forhøster. Vogna kjøres ut på jordet der de går om dagen. Dette kalles direktehøsting. Nedenfor ser dere vogna på jordet.

 

Vi kjøpte  ny rundballepresse i sommer. Denne skal kunne legge på enten plast eller nett. Plastbindingen har vi ikke fått til, så her jobber vi med klargjøring for dette. En tidligere Blæstad-student Geir Egil Gjermunds som er selger på AK-maskin i Stange er med.

 

 

 Vi fikk pressa til å ta plasten, men plasten  strammet litt for lite. Derfor ikke helt fornøyd enda. Dette er absolutt en del av bondens  hverdag: Maskiner som ikke helt funker som de skal. På bildet under driver Kjersti å lesser halmbuntene på henger for å kjøre de hjem.

 

Ettermiddagen gikk til å slå 70 daa gras. Bildene under viser god øko 2. slått og bildet til høyre er utsikta  fra traktorhytta når det ble litt måneskinnsbonde-arbeid på slutten av dagen. Men NB: Det er utrolig kjempe mega trivelig å være bonde når det endelig er godt vær og gode værmeldinger for ei hel uke.